Gå og legg deg!


Null stress...

 

Hva som gjør at noen blir bedre i ultraløping enn andre finnes det ikke et entydig fasitsvar på, tror jeg? Da jeg i høst ble spurt om hvorfor jeg var blitt så god i ultraløping var det vel bare svada og tant og fjas som kom ut av munnen min. For jeg vet ikke. Det er vanskelig å si. Heldig med genene kanskje? At jeg er sta? Hater å bli slått av folk jeg tenker jeg bør slå? (Og det er jo noen.  Absolutt ikke alle. Noen tenker jeg burde slå meg, og da kan jeg fint la være å kjempe så hardt. Tror jeg. Kanskje?I alle fall hvis jeg er veldig lei, eller veldig sliten.) Men jeg skal prøve å komme med noen tanker jeg selv har gjort meg, om hvorfor jeg løper såpass bra som jeg har gjort.

Snakk deg selv opp

Når jeg løper løp, og det gjør jeg ofte, så snakker jeg mye med meg selv. Den indre dialogen kunne vært et eget Masterstudie for psykologstudenter. Jeg snakker meg opp, jeg snakker meg ned, og jeg snakker meg opp igjen. Dette tror jeg gjelder de fleste av oss, så det er nok ikke der svaret ligger. Men kanskje er jeg flink til å sette meg delmål underveis som gjør det mulig å snakke seg selv mest opp? Når farten går ned, og det gjør den på lange løp, så er det viktig å si til seg selv at dette er bra. Fint og rolig framover nå. Holde slik en time til. En runde til.  Si til deg selv at du er flink. Hvis det går sakte er du flink som holder et fornuftig tempo. Går det litt fort er du virkelig i slaget. Vri det til din fordel, og ros deg selv. Hallo! Det du driver med er egentlig galskap, men fy flate så sterk og rå du er!

  
Å så sterk...

Lytt til kroppen

Mange av dere løpere har et fast program, en plan å følge. Enten det er din egen plan ? som gjerne går på antall kilometer du må gjennom i løpet av en uke, eller ulike økter du skal ha gjort. Eller en treningsplan utarbeidet av en coach. I mange av tilfellene tror jeg det kan være både motiverende og positivt. Men, om kroppen er sliten og tung, og du ikke har overskudd og ork til å ta den langturen på 35km for å nå ukesmålet ditt på x antall kilometer, ja da er det egentlig greit å nedjustere det hele.

 Jeg tror det var Tone Yvonne Boye Killengreen som sa noe fryktelig lurt i et intervju i Kondis: Målet er en liten runde hver dag. Jeg husker ikke nøyaktig lengden, men la oss si to-tre kilometer da. På den måten kommer man seg ut. Man får kjent på formen, og er den bra er du jo i gang. Og da er det vel bare å fortsette. Men er du faktisk ordentlig sliten så er det greit å avslutte. Da er det ikke dørtokkmila som hindrer deg, eller det at det bare er så utrolig behagelig å ligge i sofaen å kose seg under pleddet. Du har gitt det et forsøk, og kroppen sa nei. Og det tror jeg den gjør av en grunn. Hodet mitt sier nei ganske ofte. Spesielt når det skal jogges til jobben i syvtiden januarmorgener, i slaps og såpeglatt føre. Men hodet kan (og bør ofte) ignoreres. Det er kroppen som skal lyttes til, for det er den som skal holde seg frisk, få tid til å restituere seg, være skadefri.


Vi blir i sofaen vi...

Gå og legg deg

Mitt egentlige eneste råd, som jeg tror fullt og fast på, er nok søvn. Hvile! Skal du bli god i en fysisk krevende idrett så gå og legg deg. Tidlig. Det er da kroppen får bygd seg opp, får dannet en sterk og frisk kropp. Jeg forstår at det kan være utfordrende for mange, spesielt småbarnsforeldre. Ikke fatter jeg hvordan man makter å løpe rundt og rundt i 150 km for en god sak (som Jeanette Vika under Right To Play-innsamlingen i sommer) kombinert med familiehelg, lite søvn, kjøring og henting. All ære! Det å la kroppen få hvile og hente seg inn skal ha en positiv effekt på mye. Forebyggende mot angst og depresjon. Det skal være positivt mot overvekt. Og jeg tror det er helt essensielt i skadeforebygging. Husk at du bryter ned kroppen hver gang du kjører den hard. Med nok søvn vil musklene kunne få den tiden de trenger på å hele, bli friske og raske igjen.

Mat                                                                      

Her har jeg ingen gode råd å komme med, da jeg er en skikkelig godtegris som elsker burger og fries. Men det skal visst være mye å hente her også, har jeg lest?                                                                                                                                                                       

Kort oppsummert blir det da at du skal rose deg selv, høre på kroppen din og hvile nok. Så kan du spise burger og sjokolade om du vil.

 

Én kommentar

edelirosa

16.01.2017 kl.12:28

Ha ha- hærlig- digger innstillingen din og at du gjorde et fantastisk rim helt på slutten der er aldeles i min stil: jeg heier på deg! -og meg selv og mange andre også foresten.Ha ei god uke:-)

Skriv en ny kommentar

ultraglad

ultraglad

41, Hareid

Glad ultraløper. Har mål om å komme meg under 40 på mila, under 3.10 på maraton, og over 220 km på 24-timersløp. På veien dit blir det mye lapskaustrening, en god del reising, mange løpsdeltakelser, og mye løpeglede.

Kategorier

Arkiv

hits